Hot Chip

Hot Chip gjør meg glad i hjertet og surrete i hodet. Flott. 

Ukens elefant

Elefanter er fine fordi de har snabler. Og fordi de er ru på huden. Som er grå. Og så har de små hår som virker litt harde. Og så har de støttenner. Og er grå. Med store ører. Som kan høre mange hemmeligheter. Og så innbiller jeg meg at de er veldig kloke. Og når de babyer er de ekstra fine, med småstore ører og småstore snabler. Denne fanten er fra Littlebirdshandmade-siden, som desverre er lagt ned. Steph (som jeg skrev om i 3191-posten) lager disse fine kreasjonene. Fantefin. 

Vår i luften

Jadda. Nysingen har offisielt begynt, og det pleier bare å bety én ting: Snart vår. På ordentlig. Mars er en hersens luremåned som tuller med solskinn først før det begynner det å snø i bøttevis. Æsj. Nå er april rett rundt hjørnet. Jahh.  

Urk.

Påsken tok meg. Og slukte meg hel. Har fortært for mye sjokoladeguff og annet snop. Urk. Nå føler jeg meg som modellen på bildet. Svær. Jaggu. Trening i dag kvart over åtte med blodsmak i munnen og god samvittihet. Har. Lyst. På. Sjokkis. Arghh. 

Peruuuu

Jeg skal ikke si noe sikkert, men det er nok rimelig klart at akkurat denne serien fra februarnummeret av Vogue med Daria og Lily har noe med å gjøre at jeg nesten bestilte en tur til Peru i går. Kribleireisenerven. Urk. 

Alice in Wonderland

Mmm. Vogue 2003. Bilder fra Foto Decadent. Natalia Vodianova er til å spise opp. Spesielt i Galliano-kjolen. Hun er til og med søt når hun er snurt. 

Hverdag

Små ting i hverdagen minner meg på hvor skummelt like kjæresten min og jeg er. Uæhhh. Men ganske hyggelig, også. 

Freakum Dress

På festen på lørdag ble det mye random drit på stereoen. Noe av det var seff Big Bouncy (Beyoncé) med Freakum Dress. Gud, bedre. Den sangen er rimelig klein. Men det handler da altså om en kjole. Og Sarah ønsker seg denne. En fin, liten Elise Øverland-kreasjon. Snerten sak. Og det skal hun få. Om jeg så må sitte foran symaskinen til fingertuppene mine blør. Urk. 

Lunsj

Namnam. 

Ønskeliste

4. En liten Pez-vegg. Heh. 

21 år

En av mine aller beste venninner, Liv, har bursdag i dag. Og det fortjener litt stas, synes jeg. Jepp. I går var det fest i leiligheten og heliumsballonger og muffins og cointreaupolitans. Snas. I dag var det skallebank og pannekaker med bacon. Nams. 

SXSW

Glem alt det tidligere tjaset og maset om hvor fint Oslo er. Akkurat nå er det grått og bæsj. Marsmåned er lengre enn et vondt år. Og ranunkler hjelper faktisk ikke. Må innrømme at det ikke akkurat hadde vært dritt å være her i kveld.. Lengte..

Ranunkel

I dag har jeg kjøpt ranunkler. Mine er rosa, rød, lilla, gule og oransje. Det er noe litt magisk med navnet ranunkel. Det høres ut som noe som kunne vært i Roald Dahls bøker. 

3191

Steph og Mav bor i Usa. De bor 3191 miles (vet ikke helt hvordan jeg skal regne om det, hjelp?) unna hverandre. I fjor tok de ett bilde hver på morgenen og la dem opp på siden http://3191.visualblogging.com/. I år tar de bilder på kvelden: "A year of evenings". Resultatet er ganske så fint, spør du meg. 

Pink Prank Project

Hvordan hadde du reagert hvis du hadde kommet hjem og alle tingene dine var pakket inn i rosa papir? Jeg tror jeg hadde blitt rimelig fornøyd. 

Ønskeliste

3. Stort bibliotek (ikke nødvendigvis fargekoordinert, men det skader ikke heller)

Ønskeliste

2. Ubegrenset forbruk av Jelly Belly Beans

Ønskeliste

1. 3D-briller

Origami

Fine fine origami. Har null peil, men hva gjør det? Papirbrettejaja. 

Påske

Påske snart. Gleder meg til å være på fjellet og slappe av og drikke rødvin med venner og lage mat og gå på skitur og spise kvikk lunsj og lese bok og sitte i solveggen og brune meg og ha på rød skianorakk og sove. Lenge. 

Enkle ting

Oslo er faktisk ikke en så dum by. Folk som hater på hovedstaden har tydeligvis ikke vært her om våren. Dette er noen av de tingene som gjør at jeg er glad i Oslo:

Dagens kaffe fra Tim Wendelboe på Grünerløkka

Ustillingen "Fever" på Nobels Fredssenter

"Singin' in the Rain" med Gene Kelly på Cinemateket           9. april

Henrik Saxgrens fotoutstilling "Krig og kjærlighet" på Stenersenmuseet 

(Gratis inngang til 1. april)

Hvitveis på Solli Plass

Majesty Snowbird

Jeg vet at den ikke akkurat er ny... men Sufjan Stevens' Majesty Snowbird gjør meg så utrolig glad. Lykkelig, nesten. Faktisk. 

Slow

Det rykker i øyet mitt. I går var det det venstre. I dag er det det høyre. Jeg vet ikke om jeg skal ta det som et tegn. Bør kanskje slappe litt mer av. Deadline er i neste uke. Umulig å ikke stresse, men jeg skal forsøke å ta det med ro i helgen. Dette bildet er fint. Slow. 

Perfekt kombinasjon

Elefant og Eames. Kan nesten ikke bli bedre. 

Innledning

Det er noe jeg har tenkt på en stund, dette med å lage en blogg.

Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har alltid holdt litt distanse til bloggfenomenet. Ikke misforstå, jeg leser mange blogger, men jeg så ikke helt poenget med å opprette en selv. Iblant er jeg litt tankeløs. 

Da jeg var mindre var jeg rutinert på å skrive dagbok og jeg har det alltid utrolig morsomt når jeg graver gjennom sidene som er fylt med skjev håndskrift (jeg eksperimenterte meg frem med signaturer), utklipp, bilder og rare minner.

Som så mange andre sluttet jeg å skrive dagbok fordi jeg ikke hadde tid. Jeg sparker meg selv i leggen for det i dag, fordi jeg vet at tid er noe du bestemmer over selv. Det er alltid tid. Og så klisjéfylt som det enn må høres ut så handler det å bli voksen mye om å klare å disponere tiden på riktig vis. 

Denne bloggen ble opprettet først og fremst for min egen del. Når man har mye å gjøre er det lett å miste fokus. Da kan det være fint å ha et holdepunkt. Det fine med blogger er at hvis man ikke spesifikt fjerner den selv, så ligger den ute, vel, mer eller mindre for all tid, egentlig. Dette er selvfølgelig forutsatt at det ikke blir atomkrig og internett brenner ned eller at noe kjipt forekommer. Så kanskje ligger denne bloggen fortsatt ute når jeg er sytti og forhåpentligvis bor i et lite, hvitt hus med et stort bibliotek. 

Oi, dette ble en veldig teksttung post. Det er ikke meningen fra nå av. Hovedsaklig kommer jeg til å legge ut fine bilder som gjør meg glad. Og litt tekst. Tror det kan bli fint. 

Apropos...

Palais de Tokyo er faktisk rimelig fjongt. Kafeen deres er superfin (selv om servicen deres er klassisk fransk). Kjøpte en helt utrolig fin bok i museumsbutikken om kunstneren Erwin Wurm kalt "The Artist Who Swallowed the World". Heh. Også var det et lite mobilt hotellrom plassert på toppen av museet som skinte fint og grønt med Eiffeltårnet i bakgrunnen. 

Fotofantastisk

Iblant lurer jeg på om det er kjønnsmessig betinget å like "Le fabuleux destin d'Amelie Poulain". Jeg vet ærlig talt ikke om en eneste jente som ikke elsker den filmen. Spesielt liker jeg pratet om artisjokker og ansiktsuttrykket til Amelie når hun tar hendene sine ned i sekken med linser (som er noe av det beste hun vet). Men det aller fineste med filmen er de klassiske fotoboksbildene. De representerer noe så fint og fjernt, da Oslo kommune har null slike fabelaktige dingsebomser igjen. Nå er alt bare digitalt. Ikke sort/hvitt og bare én eksponering. Skuff. 

Da kjæresten og jeg var i Paris sist og tilfeldigvis deiset over en fotoautomat på Palais de Tokyo beordret jeg at vi sporenstreks tok bilder. Jeg ser virkelig mentalt tilbakestående ut. Men fint allikevel. Også er kjærst veldig kjekk. Jepps. 

Coco

Noen ganger lurer jeg på om Coco Rocha er ekte. Hun ser ut som hun er laget av porselen. 

Lost Elephant

Hvordan mister man en elefant?

jaddaddajada...

Dette er skummelt. Og litt flaut. Jeg må innrømme det, men jeg prøver allikevel. Bahhh. Luftballonger er fine. Finfine. Fiiin. Ehm, ja. Gud, for en ubrukelig førstepost. Tror jeg trenger litt trening. Bær over med meg. Går for å tylle i meg litt sjokomelk. Innbiller meg at det kan hjelpe. Mmm, sjokomelk.