Det er noe jeg har tenkt på en stund, dette med å lage en blogg.
Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har alltid holdt litt distanse til bloggfenomenet. Ikke misforstå, jeg leser mange blogger, men jeg så ikke helt poenget med å opprette en selv. Iblant er jeg litt tankeløs.
Da jeg var mindre var jeg rutinert på å skrive dagbok og jeg har det alltid utrolig morsomt når jeg graver gjennom sidene som er fylt med skjev håndskrift (jeg eksperimenterte meg frem med signaturer), utklipp, bilder og rare minner.
Som så mange andre sluttet jeg å skrive dagbok fordi jeg ikke hadde tid. Jeg sparker meg selv i leggen for det i dag, fordi jeg vet at tid er noe du bestemmer over selv. Det er alltid tid. Og så klisjéfylt som det enn må høres ut så handler det å bli voksen mye om å klare å disponere tiden på riktig vis.
Denne bloggen ble opprettet først og fremst for min egen del. Når man har mye å gjøre er det lett å miste fokus. Da kan det være fint å ha et holdepunkt. Det fine med blogger er at hvis man ikke spesifikt fjerner den selv, så ligger den ute, vel, mer eller mindre for all tid, egentlig. Dette er selvfølgelig forutsatt at det ikke blir atomkrig og internett brenner ned eller at noe kjipt forekommer. Så kanskje ligger denne bloggen fortsatt ute når jeg er sytti og forhåpentligvis bor i et lite, hvitt hus med et stort bibliotek.
Oi, dette ble en veldig teksttung post. Det er ikke meningen fra nå av. Hovedsaklig kommer jeg til å legge ut fine bilder som gjør meg glad. Og litt tekst. Tror det kan bli fint.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar